Spørsmål · Arv

Hva er ansvarsfordelingen for gjeld i uskifteboet?

Ifølge arveloven § 26: Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende ektefellen dør, når det skriftlig blir krevd offentlig skifte, når et privat skifte blir innledet, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes. Hvis uskiftet bygger på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv…

Informasjon, ikke juridisk rådgivning. Retti forklarer hva norsk lov sier basert på publisert lovtekst. Dette er ikke juridisk rådgivning. Kontakt advokat for vurdering av din konkrete sak.

Kort svar

Ifølge arveloven § 26: Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende ektefellen dør, når det skriftlig blir krevd offentlig skifte, når et privat skifte blir innledet, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes. Hvis uskiftet bygger på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv…

Lovgrunnlag

arveloven § 26 — Hvem som tar arv ved skifte av uskifteformuen

Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende ektefellen dør, når det skriftlig blir krevd offentlig skifte, når et privat skifte blir innledet, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes.

Hvis uskiftet bygger på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv om han eller hun ikke lever på tidspunktet nevnt i første ledd. I så fall skal denne arvingens andel av arven fordeles ut fra hvem som var denne arvingens arvinger på det tidspunktet arvingen døde.

Har den lengstlevende sittet i uskifte med arvingene etter den førstavdøde i en arvegangsklasse som senere er dødd ut, går arven ikke videre til en fjernere arvegangsklasse.

Nærmere forklaring

Teksten over er hentet fra arveloven § 26. Retti gjengir ikke mer enn det som står i den hentede lovteksten. For fullstendig ordlyd, se lenken til Lovdata.

Vil du vite hva loven sier om din situasjon?

Prøv oss Spør Retti